
Alle skal få bade!
Et unikt flytende helårsbasseng kan åpne i Oslo høsten 2027!
Oslo Badstuforening vil transformere en 36 meter lang arbeidslekter til hovedstadens nye, flytende helårsbasseng. Illustrasjonen (ved landskapsarkitekt Kjetil Torgrimsby / Oslo Badstuforening) viser hvordan det kan bli og planlagt beliggenhet.
Foreningen har i løpet av 2026 vurdert ulike bassengløsninger opp mot hverandre. Nå har styret vedtatt å gå videre med den mest originale løsningen, der en eldre lekter bygges om til basseng. Med lekteren ligger alt til rette for å kombinere miljøvennlig gjenbruk, kul estetikk og god funksjonalitet
Foreningen jobber fortsatt med finansieringen, og fikk i så måte en svært god nyhet 12. november 2026: Byrådets bevilger 3 millioner kroner til flytende basseng gjennom eb tilleggsinnstilling til Oslo-budsjettet for 2027. Bevilgningen betyr mye for Oslo Badstuforenings prosjekt, og den understreker at byens politikere virkelig ønsker et flytende helårsbasseng.
Første helårsåpne lekterbasseng
Lekteren som Oslo Badstuforening planlegger å bygge om, har en stor lastekasse som vil utgjøre selve bassenget. Her blir det plass til 35-40 badende samtidig.
Referanseprosjekter er Badeschiff Berlin og Badeshiff Wien, to europeiske eksempler på vellykket transformasjon av lektere til basseng. Disse er riktignok ikke vinteråpne. Vårt basseng skal driftes året rundt.
Badstuforeningen skal bruke vinteren 26/27 til å gjøre grundige undersøkelser av ombyggingsprosjektet. Går alt etter planen, blir det bassengåpning i Oslo i oktober 2027.
Bassenget skal holde 28 grader året rundt. Planlagt plassering er i badstulandsbyen på Sukkerbiten, der badstuene holder koken hver dag hele året. Et stort garderobebygg som kan brukes av både badstu- og bassenggjester er allerede på plass, takket være støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Foreningen har også fått støtte fra Eckbos Legat og Enova til bassenget.
Det nye bassenget er begynnelsen på en større utvikling av et flytende sjøbad i Oslo. For Oslo Badstuforening er det ideelt å starte med et basseng i moderat størrelse, slik at vi får erfaring med utendørs bassengdrift før vi tar neste skritt. Organisk utvikling har vist seg å være en suksessformel for foreningen, som startet med én flytende badstue i 2016. Per i dag driver vi et innendørs svømmebasseng på Sagene Folkebad, i tillegg til 31 badstuer på totalt sju lokasjoner rundt i byen.
Tverrpolitisk enighet om basseng
I vår kom Fjordbyavtalen, en tverrpolitisk avtale mellom Høyre, Venstre, MDG og SV i Oslo bystyre. Ifølge denne avtalen skal det etableres et nytt offentlig tilgjengelig, kommunalt eller ideelt drevet, oppvarmet helårs sjøbad ved Sukkerbiten.
I november i år ble det kjent at Høyre, FrP, Venstre og Krf vil gi et tilskudd på 3 millioner kroner til flytende basseng gjennom tilleggsinnstillingen til Oslo-budsjettet for 2027.
Forhistorie
For Oslo Badstuforening, og for utviklingen av Sukkerbiten, betyr det mye å oppleve tverrpolitisk enighet og støtte i bassengsaken. Vi har jobbet med flytende basseng siden 2023 – blant annet med en idékonkurranse i 2024 om hvordan et stort Oslo-sjøbad kan se ut. Vinneren ble Atelier Oslo. Vi har også hatt vinterleie av Arendals flytende basseng oppe til vurdering, men forkastet denne planen i 2025.
Hvorfor vil vi ha basseng?
For Oslo Badstuforening handler det om å sikre allmennheten best mulig tilgang, ettersom et kommersielt drevet sjøbadanlegg i verste fall kan stenge av store friarealer og bli for kostbart å besøke for folk flest. Vi ønsker oss et non-profit-anlegg som både er fint og tilgjengelig, og som tar vare på Oslos posisjon som en attraktiv helårsbadeby.

Illustrasjoner: Landskapsarkitekt Kjetil Torgrimsby / Oslo Badstuforening

Pilotprosjekt for fjorden!
(Illustrasjon: Transborder Studio)
Skissen over viser badstulandsbyen på Sukkerbiten (for anledningen hvit) og i forgrunnen vårt spennende undervannsprosjekt: Fjordhagen Oslo Badebotaniske – i samarbeid med Transborder Studio og NIVA. Prosjektet, som åpnet sommeren 2025, tar sikte på å vise nytten av undersjøisk naturrestaurering.
Vi undersøker om vi kan:
🪸Bedre vannkvaliteten
🪸Øke det biologisk mangfoldet og få flere arter til å trives
🪸Øke CO2-opptaket
🪸Skape flere leveområder for arter som hører til i Oslofjorden
🪸Slippe til mer oksygen, så fjorden vår får puste
Konstruksjon
Oslo Badebotaniske består av et grid og en flytebrygge, som hver er på cirka 45 kvadratmeter. Gridet er festet tre meter under havoverflaten, der lysforholdene er gode og oksygen slipper til. Gridet er delt inn i flere avdelinger, og i disse skal vi dyrke ålegress, tare og andre vekster vi vil ha mer av i fjorden. Flytebrygga ligger i vannflaten over gridet.
Bygging og åpning
Oslo Badebotaniske ble ferdigsnekret, og gridet ble fylt med sedimenter fra Indre Oslofjord, i juni 2025. Se video HER.
27. juni ble hagen åpnet av byråd for miljø og samferdsel Marit Vea og byråd for kultur og næring Anita Leirvik North. Se video HER.
Vekstsesongene 2025 og 2026
Taregrus ble satt ut høsten 2025. Vi følger opp småplantene månedlig på foreningens folkeforskningsdugnader.
I juli 2025 plantet NIVA ålegress i gridet. Ålegresset var hentet fra en donoreng ved Gressholmen. Ålegresset satte seg fint i sedimentene, og NIVA var godt fornøyd etter utplanting:

På dette tidspunktet lå gridet én meter under vannflaten for å forenkle beplantningen. Da gridet skulle senkes ned til sin permanente plassering tre meter under vannflaten, støtte vi dessverre på tekniske utfordringer. Ålegresset fikk hard medfart, og gridet måtte taues til land for en sjekk.
I august ble gridet lagt tilbake på plassen sin utenfor Sukkerbiten, og vi fortsatte herfra som planlagt. Neste art vi testet, var sukkertare som vi satte ut vinteren 25/26 med Grønn Grus-metoden. Ålegress plantet vi om igjen neste gang denne planten hadde vekstsesong, det vil si sommeren 2026.
Høsten 2026 kom sluttrapporten fra NIVA, som i sin helhet kan leses HER. Samtidig laget NRK en sak om miljøvernminister Sigrun Aaslands besøk på Oslo Badebotaniske, les den HER. NIVAS sak om miljøvernsministerens besøk finner du HER.
Forhistorie
Forhistorien er arbeidet med den større utgaven av Oslo Badebotaniske, et prosjekt med to badstuer og kunstig sjøbunn. Dette ble satt på vent i 2024, da Bymiljøetaten sa nei til den planlagte plasseringen på Sørenga Øst.
Dermed tok vi fatt på arbeidet med dagens nedskalerte versjon av Oslo Badebotaniske – uten badstuer.
Støttespillere
Våre gode støttespillere i dette prosjektet er Eckbos stiftelse, Oslo kommune, Akershus Fylkeskommune og Hurtigruten Foundation.
De økonomiske bidragene fra støttespillerne er avgjørende for å få i gang den viktige forskningen på naturrestaurering i havnebassenget.
Bakgrunn for forskningsprosjektet
Strandsonen utgjør det mest produktive området for biologisk mangfold i havet. I Oslo har den naturlige strandsonen gradvis blitt erstattet av utfyllinger, kaianlegg og utviklingsprosjekter.
Økt forurensninger kombinert med gjenbygging av strandsonen fører blant annet til lave nivåer av oksygen og mindre tilgang på sollys. Dårligere forhold for livet i fjorden er det sørgelige resultatet.
For å gjenopplive Oslofjorden må vi reetablere kvalitetene som finnes i den naturlige strandsonen og i det produktive sjiktet for biologisk mangfold. Med vår undersjøiske hage på Sukkerbiten utforsker vi nye metoder for naturrestaurering ved utbygging av havneområder.

Det er liv under badstuene på Sukkerbiten og Langkaia!
Oslo Badstuforening og Urban Ocean samarbeider om å rense Oslofjorden ved hjelp av blåskjell.
Siden 2023 har vi hatt blåskjelltau hengende under badstuene våre. Etter flere utsett var vi oppe i rundt hundre slike tau, alle med livskraftige skjellkolonier.
Våren 2025 var vi framme ved en ny milepæl: Sammen med mange titalls frivillige fra Oslo Badstuforening satte vi ut store installasjoner av spesialtau under begge badstulandsbyene. Til sammen består de to installasjonene av ca. 1000 meter tau. Disse vil naturlig tiltrekke seg blåskjellyngel, som fester seg på tauene. Etter et år vil yngelen ha blitt til voksne blåskjell. Slik får vi enorme blåskjellrev både på Langkaia og Sukkerbiten.
Installasjonene under badstulandsbyene er Urban Oceans hittil største av denne sorten. Flere ganger i året blir blåskjellrevene sjekket og fulgt opp av våre frivillige. Dette jevnlige vedlikeholdet, som blant annet inkluderer restrømping (dvs. at babyskjell plukkes av fra «foreldretauene» og stappes ned i egne tau), er avgjørende for et godt resultat. Oppfølging av havbunnen under de kunstige revene inngår også i blåskjellprosjektet. Våren 2026, og igjen i august 2026, registrerte vi masse liv, i form av naturlige forekomster av ulike arter, på fjordbunnen under revene. Ny sjekk vil bli utført på senvinteren/våren 2027.
Hjertelig takk til sponsorene Eckbos Legat, Akershus Fylkeskommune og Hurtigruten Foundation!





Smart ryddehjelp
Våre to små kompiser – de automatiske søppelsamlerne fra PortBin – hjelper oss å samle søppel fra fjorden. Prinsippet er enkelt: Søppelsamleren suger vann fra
overflaten ned i en bøtte. Bøtta tømmes av badstumester.
Høsten 2023 kom den første søppelsamleren på plass. Vinteren 24/25 kom nummer to. Disse smarte ryddehjelperne samler opp løv, skrot, plastbiter – alt som flyter og har «synlig» størrelse. Ting som på sikt ville blitt til mikroplast, fanges opp før det smuldrer opp. Det er bra for dyre- og plantelivet i sjøen. Og så blir det hyggeligere for alle som skal bade!
Tusen takk til Sparebankstiftelsen DNB som har gitt oss midler til begge våre Portbin!
PS: Vi arrangerer også ryddedugnader. Meld deg som frivillig i Oslo Badstuforening HER!



(Nesten) alltid underveis!
Oslo Badstuforening har fem mobile badstuer: en grønn, en blå, en fiolett og to brune. Hvert år triller de inn på nye steder og skaper badstumagi i noen måneder! Mange har besøkt dem på Mariholtet, i Hvervenbukta, ved Isdammen, på Grefsenkollen og på puben Folk.
Sommeren 2024 var den blå badstua for første gang på campingplassen på Løvøya, som ligger på en halvøy like ved Horten. Høsten 2024 var den plassert ved Sofienberg kirke i noen uker, som en del av Sofienbergprosjektet, før den dro videre Hvervenbukta for et deilig vinteropphold. Sommeren 2025 var den tilbake på Løvøya.
Våren 2025 dro de to brune badstuene fra Folk til Hvervenbukta, der de erstatter den blå badstua.
Sommeren 2025 var den lilla badstua, døpt Sidensvansen, på rundtur til festivaler i Norge.
Vi vil gjerne utforske flere lokasjoner! Vet du om et hyggelig sted, med bademulighet eller plass for stamp og dusj, der en mobilbadstue kan passe inn? Og der badstua kan bli stående i minst to måneder? Pop up-badstue i kortere perioder kan også være aktuelt. Ta kontakt med oss med forslag!




Urbadstue underveis!
Etter grundig kunnskapsinhenting sammen med frivillige startet Oslo Badstuforening bygging av en skogfinsk-inspirert røykbadstue i 2025. Høsten 2025 hentet vi tømmer, barket og sanket mose på Finnskogen. Laftinga på byggeplassen i Middelalderparken startet i desember 2025 (bildet over), og fortsatte på ny byggeplass i Lohavn i 2026. Badstua skal være ferdig mot slutten av 2026.
Hva er en røykbadstue?
Røykbadstua er den tradisjonelle badstutypen i Norden. Vikingene tok badstue, og de små røykbadstuhusene var å finne på gårdstun i hele Norge. Skogfinnene tok med seg sin versjon av røykbadstue da de slo seg ned i Norge på 1600-tallet.
Røykbadstua skiller seg fra moderne vedfyrte badstuer ved at den ikke har pipe. Når den store steinovnen fyres, fyller røyken rommet. Den varmer opp steiner og vegger før den slipper ut gjennom røykåpninger i bygningen. Etter flere timers fyring er steinmagasinet i ovnen glovarmt. Da slukkes flammene, den siste røyken luftes ut, og det kastes häkä-löyly (den første øsen med vann) på steinene for å blåse ut siste rest av aske og eventuell kullos. Badstua er nå klar til bruk og holder seg varm i flere timer. Den har en spesielt myk varme og damp, og en særegen, mild duft av tre og tjære.
Hvorfor bygger vi røykbadstue?
Som Norges største badstuforening har vi et ansvar for å formidle Norges badstuhistorie. Og da må vi jo ha med oss selve urbadstua! Ved å bygge og bruke en røykbadstue holder vi både den gamle, nordiske badstukulturen og den spesifikt skogfinske kulturen i live.
Badstukulturen døde nærmest helt ut i Norge fra 1500-tallet av, bortsett fra i områder med skogfinske og kvenske bosetninger. Skogfinnene utgjør i dag én av Norges fem minoriteter. Cirka 500.000 nålevende nordmenn har skogfinske aner, fra skogfinner som utvandret fra Finland via Sverige til Norge på 1600-tallet.
Skogfinnene bosatte seg over hele Østlandet, men spesielt i området som i dag kalles Finnskogen. I Oslo vitner også navn som Badstubråten i Lillomarka og Finnerud i Nordmarka om skogfinske bosetninger.
Når skogfinnene skulle etablere seg ved nye svedjer, var badstua det første bygget de oppførte. Badstua var gårdens viktigste bygg, og ble i dagliglivet brukt både til badstubading og til tørking av korn og andre råvarer. Samtidig ble badstua betraktet som det reneste og mest hellige rommet på gården. Her fødte man barn, stelte døde og utførte rituell renselse i forbindelse med høytider og bryllup. Selv i dag finnes det noen få gjenværende skogfinske røykbadstuer.
Når Oslo Badstuforening nå bygger en skogfinsk-inspirert røykbadstue, hedrer vi både den urnordiske badstua og den skogfinske manifestasjonen av denne badstutypen.
Hvordan har vi forberedt oss?
Oslo Badstuforening startet å planlegge røykbadstuprosjektet i 2023. Fra begynnelsen var det klart for oss at vi skulle satse på en blanding av landets beste fagkompetanse og frivillig innsats. Kunnskapsinnhentingen har blant annet bestått av medlemskvelder med skogfinske foredrag, dugnader og Finnskogen-besøk. Sammen med skogfinne og ovnesekspert Jo Husmo, og frivillige fra Oslo Badstuforening, bygget vi i 2024 en ekte røykbadstuovn på Mariholtet i Østmarka.
I 2025 var frivillige med på hogging og barking av tømmer på Finnskogen. Vi har hatt god dialog underveis og fått viktige innspill fra ulike kompetansemiljøer som Unge Skogfinner i Norge (Norjan Metsäsuomalaisnuoret), Skogfinneforeningen, Norsk Skogfinsk Museum og Norsk Folkemuseum.
Hvordan blir foreningens røykbadstue?
Oslo Badstuforenings nye røykbadstue er inspirert av de gamle skogfinske røykbadstuene. Bygget er lafta, med mange bygningsdetaljer som er hentet direkte fra Finnskogen. Badsturommet er uten vinduer. Fokuset vendes innover og mot den tørrmurte steinovnen.
Tradisjonelt var røykbadstua en enkel laftekasse som stod plassert litt unna de andre husene på tunet. Man skifta derfor inne og sprang over tunet og inn i badstua. Ettersom vi ikke har avklart hvor badstua skal stå, og om vi vil ha noen bygninger rundt med støttefunksjoner, har vi sett et behov for å legge til garderobe og utstyrs- og vedlagringsrom. Bygningen består derfor av et badsturom i midten med en fløy på hver side.
Alt er samlet under et stort tak, slik at man kan gå på tørre steiner ute og inne i hele bygningen. Foran badstua blir det et skjermet uterom med tak. Dette er ment som et sosialt møtested og et rom der man kan vente sammen mens badstua fyres opp. Samtidig som røykbadstua laftes, jobber foreningen aktivt – både mot Oslo kommune og private aktører – for å finne en god plassering.
Samarbeidspartnere og rådgivere:
Arkitekter: Eystein Talleraas og Joar Nango, begge fra arkitektstudioet Vuogas.
Byggeledelse: Tømrer og lafter Jonathan Kalvik er byggeleder i dette prosjektet, og ansatt i
firmaet Nytt Omfar AS. Løken Bygg AS er hovedentreprenør i byggeperioden.
Materialer: Laftetømmeret er fra skogen til Martine og Åge Broløkken, tradisjonsbærere og
formidlere på Grue Finnskog.
Andre viktige samarbeids- og sparringspartnere: Tørrmuringsekspert Jo Husmo, Unge
Skogfinner, Skogfinneforeningen, Norsk Skogfinsk Museum, Norsk Folkemuseum
Tusen takk til Sparebankstiftelsen DNB, Kulturdirektoratet, Studieforbundet Kultur og Tradisjon og Fortidsminneforeningen for økonomisk støtte til gjennomføringen av prosjektet.


Bade- og badstubyen Oslo
5. september 2026 gikk Svøm Oslo av stabelen for første gang. Nå ser vi fram mot Svøm Oslo 2027! Svøm Oslo har startet som – og skal fortsette å være – et lavterskel svømmearrangement med trygge rammer og mye frivillig aktivitet. Frivilligheten er avgjørende for alt fra crawl-opplæring inne og ute (på Sagene Folkebad, i Oslofjorden og Akerselva), til avvikling av selve arrangementet.
Under Svøm Oslo valgte deltakerne mellom to løyper, 1000 meter eller 2000 meter. Begge løypene startet i badstulandsbyen på Sukkerbiten, med målgang på Operastranda.
Oslo Badstuforening heier på svømbare storbyer! Vi er med i nettverket Swimmable Cities, et globalt initiativ som jobber for urbane lokalsamfunn med bedre livskvalitet, større motstandskraft mot klimaendringer og økt sosial rettferdighet verden over.






To badstuer på Sofienberg
Ved gamle Sofienberg kirke har vi én ferdig badstue og én under bygging. Den første er designet og bygget av arkitektstudenter fra Oslo og Brussel. Den ble feiret og testet i juni 2025. I påvente av tillatelser og ny plassering ved kirken har badstua vært stengt i en periode. Vi kjørte ny teståpning i september 2026, med gratis adgang for alle. Snart åpner badstua på fast basis – trolig med en selvbetjeningsløsning.
Den andre badstua tar form i en gammel Moelven-brakke. Her holder en gjeng frivillige på med ombygging.
Badstuene på Sofienberg er et samarbeid med Sofienbergprosjektet, som skaper masse liv og røre og lokalt engasjement i den gamle kirken.